Hvem designer vi for?
Vi ønsker å tilby en god brukeropplevelse for alle, også de som har en funksjonsnedsettelse.
Funksjonsnedsettelser kan være permanente, midlertidige eller situasjonsbestemte. Midlertidige funksjonsnedsettelser kan for eksempel komme av en skade som gjør at man plutselig havner i en av disse gruppene. Det kan da oppleves enda mer utfordrende enn for de som har en permanent nedsettelse, fordi man ikke kan eller har tilgang til egnede verktøy. Situasjonsbestemte nedsettelser kan faktisk gjelde oss alle, spesielt hvis man er stresset, presset på tid eller ved bruk ute i bybildet. Vi kan derfor ikke anta at funksjonsnedsettelser kun gjelder en helt spesiell type bruker.
Når vi lager komplekse løsninger er det etter hvert lett å bli blind for hverdagslige utfordringer jo mer ekspertise man tilegner seg innen dette feltet. Jevnlig kontakt med og avsjekk hos faktiske brukere i ulike situasjoner er essensielt. Brukertesting bør gjennomføres på en så bred og representativ gruppe mennesker som mulig. Inkluderende design kan gi mange positive overraskelser, og et ‘inclusive design mindset’ kan gi bedre produkter for absolutt alle. Testing av løsninger på diverse grupper sørger for god brukskvalitet for alle. UU-tilsynet har en god innføring i de ulike utfordringene som vi må tilrettelegge for i design og kode. Denne gjengis her i korte trekk.
Synshemming
En hovedutfordring for blinde og svaksynte er å få oversikt på nettstedet, fordi brukerens vindu mot verden er veldig lite. Synshemming er en fellesbetegnelse for både blindhet og svaksynthet. Synshemming kan også til en viss grad gjelde “alle” i situasjoner med dårlig belysning, sollys på skjermen osv. Personer med nedsatt syn kan ha problemer med liten tekst, små klikkflater, uvanlige skrifttyper, svak kontrast og enkelte fargekombinasjoner mellom tekst og bakgrunn. Brukere som ser dårlig kan også ha vanskelig for å få overblikk, overser ofte objekt som ikke benyttes konsekvent og det kan ta litt lengre tid å finne frem. Personer som er blinde behøver et hjelpemiddel for å kunne navigere og forstå innholdet på nettstedet. Hjelpemiddelet, også kjent som skjermleser, er avhengig av god kode for å kunne konvertere til tale og punktskrift. Personer med fargeblindhet kan ha problemer å oppfatte meningsbærende fargeforskjeller og skille mellom farger som presenteres sammen, for eksempel i et diagram.
Se her for mer info om synshemming kan påvirke brukeropplevelsen.
Nedsatt motorikk
Motoriske funksjonsnedsettelser viser til alt som har med motorikk og bevegelse å gjøre. Personer i disse målgruppene trenger ofte andre måter å styre og navigere digitalt utstyr enn med vanlig tastatur og mus. Det kan være skjermtastatur, joystick, knappestyring, øyestyring eller spesialbygde løsninger. Som et resultat vil mange ha redusert presisjon og ofte trenge lengre tid til å fullføre oppgaver. Mange av disse brukerne har også begrenset mulighet til å forflytte seg fra et sted til et annet, ofte på grunn av manglende tilgjengelighet i det fysiske miljøet. Internett kan da være en viktig kanal for å kunne delta i samfunnslivet, og for eksempel å kunne planlegge reiser og aktiviteter i forkant.
Mer info om nedsatt motorikk her.
Kognitive nedsettelser
Brukere med kognitive funksjonsnedsettelser kan ha vanskeligheter med ta til seg og bearbeide informasjon. Å lage forståelig innhold for denne målgruppen, handler mye om god og effektiv kommunikasjon. Å designe for denne målgruppens behov gir enkle og brukervennlige produkter for veldig mange. Formulering av tekst og presentasjon av innhold er særlig viktig for disse målgruppene:
- informasjonsstruktur og navigering som er logisk, intuitiv og konsekvent
- objekter utformes forståelig og i den rekkefølgen de skal benyttes
- tydelige instruksjoner
- forståelige feilmeldinger
- lang eller komplisert informasjon deles opp
- steg i en prosess nummereres
Mer info om kognitive nedsettelser.
Hørselhemming
De fleste av Enturs produkter har ikke lyd og film, men det kan likevel være viktig å bli minnet på denne gruppen. Det er vanlig å bruke begrepet hørselshemmet om alle som har nedsatt hørsel, fra de med lettere hørselstap til døve. Personer med hørselshemming kan ha problemer med å høre innholdet i en film eller lydfil og behøver å få innholdet presentert i tekst.
Det er viktig å skille mellom personer som er født døve og dermed har tegnspråk som sitt morsmål og personer som har vokst opp med hørsel og dermed har norsk som morsmål, men som blitt døve senere i livet. Innen visse deler av døvebevegelsen betrakter man seg mindre som funksjonsnedsatt og mer som en språklig minoritet med egen kultur.